Fremkalt * » en fotoblogg

Test: Sony FE 24-240mm f/3.5-6.3 OSS

 

Spesifikasjoner:

  • Stabilisering: Ja, Optical SteadyShot (OSS)
  • Vekt: 780 gram
  • Mål: 80,5 x 118,5 mm
  • Minimum fokusavstand: 50 cm
  • Filterdiameter: 72 mm
  • Antall blenderlameller: 7
  • Fatning: Sony E-fatning

For og i mot:

  • Bildekvalitet
  • Zoomrekkevidde
  • Fokuseringshastighet
  • Stilfullt utseende
  • Ingen fokusknapp (autofokus/manuell fokus)
  • Blenderområde
  • Litt stort og tungt

Sony-EF24-240-2

Du har sikkert opplevd det. Du er ute og fotograferer og har vidvinkelen på kameraet, og teleobjektivet ligger i sekken. Plutselig kommer du over et motiv som krever mye lenger brennvidde enn du har sittende på kameraet. Tid for å bytte objektiv! Når du endelig har fått byttet til teleobjektivet har du igjen behov for vidvinkelen for å fange neste motiv slik du ønsker. Slikt skjer gjerne spesielt når man er ute og reiser, og motivene – og dermed kravet til objektiv – endres omtrent for hvert skritt du tar. Løsningen kan være en superzoom med brennvidde fra moderat vidvinkel til kraftig tele. I og med overgangen fra Canon til Sony ønsket jeg å bytte ut min Tamron 28-300 med et objektiv som passer bedre til Sony alpha A7R II.

20160724-_DSC2044-160724-ILCE-7RM2I Sony sitt objektivutvalg for E-fatning pekte Sony FE 24-240mm f/3,4-6,3 OSS seg raskt ut som en aktuell kanditat. Den er som superzoomer flest, dekker et stort brennviddeområde, men har en noe «dårlig» lysstyrke i form av blender mellom f/3.5 og f/6.3. I tillegg har objektivet betydelig større volum enn de fleste faste brennviddene tilgjengelig.

Jeg har benyttet objektivet på fullformathuset Sony alpha A7R II i en ukes tid og vil beskrive bruk og bildekvalitet ut fra slik jeg normalt benytter superzoomer. Ingen pikselsniking og skyting av testtablåer her altså. Alle bildene er i tillegg behandlet i Lightroom CC slik jeg normalt behandler mine bilder (dersom ikke annet er oppgitt).

Byggekvalitet:

Byggekvaliteten føles god. Det er ingen slark og zoomringen er fast og bestemt slik at brennvidden ikke endrer seg bare ved hjelp av gravitasjonen når objektivet pekes rett nedover. Objektivhuset er knappeløst, så hvis du vil bytte mellom manuell- og autofokus må det gjøres via kameraets meny. Frontdeksel og en liten solblender følger med i esken. Utseendemessig ser Sony FE 24-240mm f/3.5-6.3 riktig så stilrent og nøytralt ut, og i så henseende virker det som et kvalitetsobjektiv. Noe det jo også er.

Sony FE 24-240mm har ekstern zoom, det vil si at objektivet ikke har en fast lengde (som f.eks. 70-200-objektivet), men forlenges og forkortes avhengig av brennvidden. Ved maks tele er objektivet nesten 20 cm langt, mot rundt 12 cm når det er sammentrykt på 24 mm.

20160724-_DSC2063-160724-ILCE-7RM2

I bruk:

Sony FE 24-240mm er relativt stort og tungt. Det er litt større enn Canons 85 mm f/1.2, som jo er et betydelig objektiv. Zoomringen sitter ytterst på objektivet og har behagelig motstand ved zooming. Innerst mot kameraet sitter fokusringen som er noe lettere å vri på, og føles ergonomisk riktig ved manuell fokusering.

Påmontert A7RII er det noe fremtungt, men siden objektivet har en viss lengde slik at man får godt tak i det føles det ikke ubehagelig.

Jeg savner en knapp for å bytte mellom autofokus og manuell fokus. Det tar fort litt lenger tid å måtte inn i menyene for å bytte fokusmetode, selv om det på A7RII er relativt enkelt og intuitivt. En knapp ville likevel gjort denne operasjonen veldig mye enklere.

Zoomrekkevidde:

10 x zoom dekker de fleste bruksområder for et reiseobjektiv. For fugle- og naturfotografer er 240 mm litt i snaueste laget, men så er nok ikke disse fotografene i målgruppen for dette objektivet. Beveg muspekeren (eller fingern) over bildet nedenfor for å se rekkevidden på objektivet, fra 24mm til 240 mm. På Sony A7R II kan man også sette kamerahuset i cropmodus, som gir objektivet største brennvidde tilsvarende 336mm. Dog blir resultatet da et bilde på noen megapiksler mindre.

  • Before-Zoomrekkevidde
    After-Zoomrekkevidde
    Vidvinkel Zoomrekkevidde Tele

Autofokus

Autofokusen er tilfredsstillende rask, og i de aller fleste tilfeller svært treffsikker. Det var kun helt ved fokusgrensen (ca 50cm) og i dårlig lys at jeg opplevde at objektivet «jaktet» for å finne fokus. Motiver i bevegelse byr på litt større utfordringer og treffsikkerheten er noe mindre i disse  situasjonene enn ved stasjonære motiver. Det skyldes nok at fokusmotoren må flytte mer glass her enn i mindre objektiver slik at hastigheten for å låse fokus blir noe dårligere. Den eneste gangen jeg påtraff noe problem i så måte var da jeg forsøkte å fange måker i fri flukt. Da ble det flere bomskudd enn fulltreff.

Sony EF 24-240

Følgefokus er ikke noe problem. Her kjører toget mot kamera i ca 60 km/t.

Sony EF 24-240

Her er det ikke like skarpt, mye grunnet feil autofokusinnstilling

Bildekvalitet:

Etter å ha lest en del tester og forumtråder om 24-240 hadde jeg en forventning om at bildekvaliteten ville være «helt OK» og ikke innby til hakeslipp når bildene ble importert til Lightroom og studert på stor skjerm. Jeg tok kraftig feil! Ved korrekt bruk gir objektivet sylskarpe bilder både på full tele, full vidvinkel og med vidåpen blender. Se bare på bildet av dua nedenfor. Det er tatt på (nesten!) full tele (223 mm), med blender (f/5,6). Oppløsningen i fjærdrakten er knivskarp og jeg kan faktisk se mitt eget speilbilde i øyet til dua! På denne avstanden gir objektivet også en ganske pen og diffus bakgrunn (bokeh). Mer om bokeh senere.

20160724-_DSC2033-160724-ILCE-7RM2

Skarpheten er nok ikke helt på linje med f.eks. Zeiss-objektivene til Sony, da eksempelvis 55mm f/1.8, men det er jammen ikke veldig langt unna. FE 24-240 mangler litt «trøkk» i bildet i form av at det rett ut fra kamera virker litt flatt. Et par justeringer med kontrast og et par knepp med skarphet er likevel det eneste som skal til for å få den etterlyste «trøkken» på plass i bildet.

20160726-_DSC2074-160726-ILCE-7RM2

Det jeg har savnet mest den uken jeg kun har brukt FE 24-240 er muligheten til å bruke blenderen til å isolere motiver fra bakgrunnen. Med mer lyssterke objektiver kan man benytte den smale dybdeskarpheten til å få fokusområdene til å innta en nesten tredimensjonal isolering fra bakgrunnen. Dette er vanskeligere å få til med dette objektivet i mange situasjoner. Med riktig avstand fra objektiv til motiv og fra motiv til bakgrunn er det likevel mulig, men altså ikke alltid like «enkelt» som med et mer lyssterkt objektiv.

2016-07-26_0001

Konklusjon:

Det store spørsmålet blir da om Sony FE 24-240 er et godt nok reiseobjektiv til at jeg ville lagt igjen de fleste andre objektivene hjemme. Svaret på det er et definitivt ja. Det har en svært god rekkevidde, bildekvaliteten er meget god og størrelsen er ikke avskrekkende. Selv om det veier noen hundre gram, vil det spare meg for ganske mye mer bæring når objektivparken slankes kraftig før avreise. Dette objektivet vil garantert bli svært mye brukt både innen- og utenlands i tiden som kommer. Så supplerer jeg med ett enkelt lyssterkt objektiv til de gangene jeg desperat ønsker mindre dybdeskarphet.

Flere eksempelbilder:

20160726-_DSC2075-160726-ILCE-7RM220160724-_DSC2043-160724-ILCE-7RM220160724-_DSC2034-160724-ILCE-7RM220160724-_DSC2020-160724-ILCE-7RM220160723-_DSC1989-160723-ILCE-7RM220160723-_DSC1982-160723-ILCE-7RM220160723-_DSC1958-160723-ILCE-7RM2